Magna Carta(1215)
Magna Carta eller «Great Charter» underskrevet av Kongen av England i 1215, var et vendepunkt i menneskerettighetene.
Magna Carta, eller «Det store dokumentet», var formodentlig den viktigste tidlige innflytelsen på de omfattende historiske prosessene som førte til den form for lovgivning basert på en forfatning som vi finner i dag i den engelsktalende verden.
Etter Kong John av England i 1215 hadde krenket atskillige av de gamle lovene og skikkene som England var blitt regjert etter, tvang hans undersåtter ham til å underskrive Magna Charta, som spesifiserer de punktene som senere skulle bli betraktet som menneskerettigheter. Blant dem var kirkens rett til å være fri for inngrep fra regjeringens side, alle borgeres rett til å eie og arve eiendom og til å være beskyttet mot å skulle betale før høye skatter. Den fastslo enkers rett til eiendom og til å velge ikke at la seg ekte på ny, og den etablerte prinsippene om ordentlige rettssaker og likhet for loven. Den inneholdt også bestemmelser som forbød bestikkelse og embedsmisbruk.
Magna Charta ble et avgjørende vendepunkt i kampen for å etablere frihet, og vidt og bredt betraktes det også som et av de viktigste rettslige dokumenter i utviklingen av det moderne demokrati.
Rettighetspetisjonen(1628)
I 1628 sendte det engelske parlamentet denne erklæringen av borgerrettigheter til kong Charles 1.
Den neste milepæl vi kjenner til i utviklingen av menneskerettighetene, var Rettighetspetisjonen, som ble utformet i 1628 av det engelske parlament og sendt til Charles den første som en erklæring om borgerrettigheter. Avslag fra parlamentet til finansiering av kongens upopulære utenlandspolitikk hadde fått hans regjering til å oppkreve lån og til å innkvartere tropper i borgernes hjem som en økonomisk foranstaltning. Vilkårlig anholdelse og fengsling for å motsette seg disse reglene hadde skapt en voldsom fiendtlighet i parlamentet mot Charles og George Villiers, den første hertugen av Buckingham. Rettighetspetisjonen, som Sir Edward Coke var opphavsmannen til, var basert på tidligere love og traktater, og den fremsatte fire prinsipper: (1) Ingen skatter kan oppkreves uten parlamentets samtykke, (2) Ingen statsborger kan bli fengselet uten påviselig grunn (en bekreftelse av retten til å få sin sak prøvd ved en domstol), (3) Ingen soldater må bli innkvartert hos borgerne, og (4) militær unntakelsestilstand må ikke brukes i fredstid.
Forrige
