En kort historie om
menneskerettigheter

De Forente Nasjoner(1945)

50 nasjoner møttes i San Francisco i 1945 og dannet De Forente Nasjoner for å beskytte og fremme fred.
Den andre verdenskrig hadde rast fra 1939 til 1945, og etter hvert som slutten nærmet seg, lå byer i hele Europa og Asia i rykende ruiner. Millioner av mennesker var døde, flere millioner var hjemløse eller sultet. Russiske styrker nærmet seg restene av den tyske motstand i Tysklands utbombede hovedstad Berlin. I Stillehavet kjempet amerikanske marinesoldater stadig mot forskansete japanske styrker på øyer som Okinawa.

I april 1945 møttes delegater fra 50 land i San Francisco, fulle av optimisme og håp. Målet med De forente Nasjonenes konferanse om internasjonal organisering var å skape en internasjonal sammenslutning med det formålet å fremme fred og forhindre fremtidig krig. Organisasjonens ideal var anført i innledningen til det foreslåtte dokumentet: «Vi, folkene av De forente Nasjoner, er fast besluttet på å frelse kommende generasjoner fra krigens svøpe, som to ganger i vår levetid har brakt umåtelig sorg over menneskeheten.»

Pakten som innstiftet den nye organisasjonen, kalt De forente nasjoner, trådte i kraft den 24. oktober 1945. Denne datoen feires hvert år som FNs dag.

Verdenserklæringen om menneskerettigheter (1948)

Verdenserklæringen om menneskerettigheter har inspirert en rekke andre menneskerettighets lover og traktater i hele verden.
I 1948 hadde De forente nasjoners nye menneskerettighetskommisjon fanget verdens oppmerksomhet. Under det dynamiske lederskapet av Eleanor Roosevelt – president Franklin Roosevelts enke, som selv var en menneskerettighetsforkjemper og USAs FN-ambassadør – begynte kommisjonen å skrive et utkast til det dokumentet som skulle bli til Verdenserklæringen om Menneskerettighetene. Eleanor Roosevelt, som gis æren for å være inspirasjonen til den, kalte den det internasjonale Magna Charta for hele menneskeheten. Den ble tiltrådt av De forente nasjoner den 10. desember 1948.

I sin innledning og i artikkel 1 bekjentgjør erklæringen utvetydig alle menneskers iboende rettigheter: «Tilsidesettelse av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger, som har opprørt menneskehetens samvittighet, og skapelsen av en verden hvor menneskene nyter tale- og trosfrihet og fri for frykt og nød, har blitt forkynt som folks høyeste mål… Alle mennesker er født frie og like i verd og rettigheter.»

Medlemslandene i De forente nasjonene lovet å arbeide sammen for å fremme de tretti menneskerettighetsartiklene som, for første gang i historien, hadde blitt samlet og kodifisert i ett enkelt dokument. Som følge av dette er mange av disse rettighetene i forskjellige former i dag del av grunnlovene i demokratiske land.